Tore Tomasgard og Bengt Endreseth fra henholdsvis Møreforsking og fylkeskommunen skrev nylig i Sunnmørsposten at fylket «Trenger økt kraftproduksjon for grønn omstilling i fylket».

Om fylket trenger en «grønn» omstilling, kan nok diskuteres, men fylket har uten tvil behov for mer elektrisk kraft.

Det de to skriver er omtrent det samme som avtroppende direktør for NHO i Møre og Romsdal, Espen Remme, nylig skrev, at «Det er verken plass i nettet, eller planer om økt kraftproduksjon, som kan løfte det innmeldte forbruksbehovet i fylket». NHOs løsning er «vindkraft, både til lands og til havs», den samme som Tomasgard og Endreseth. Dette feil løsning.

En langt bedre økonomisk og sikkerhetsmessig løsning er etablering av et kjernekraftverk i fylket, som beskrevet i et innlegg om kjernekraft for Møre og Romsdal den 16. november i fjor.

Et alternativ til fortsatt import er etablering av et mindre kjernekraftverk i Sunndal. En slik SMR (Small Modular Reactor) er under utvikling av det danske selskapet Seaborg, og de planlegger å ha den første klar før 2030. Selskapet inngikk i 2023 en intensjonsavtale med selskapet Norsk Kjernekraft i Bergen.

Den strømmen som i dag går til Sunndalsøra, kan da i stedet sendes til andre plasser som trenger energi, omtrent uten å bygge nye kraftlinjer.

En meget god vurdering av et tilsvarende anlegg, på Equinors LNG-fabrikk i Hammerfest, ble nylig publisert i tidsskriftet «International Journal of Sustainable Energy», forfattet av professor Jan Emblemsvåg ved NTNU i Ålesund (Powering large industrial facilities – using wind- or nuclear power?).

Det er på tide norske planleggere ser mulighetene i kjernekraft, og stopper all videre utbygging av vindkraft, både til lands og til havs. Det er verken økonomisk, bærekraftig eller naturvennlig.