For to år siden var St. Olavs hospital et av Norges mest veldrevne sykehus, nå er det alvorlige problemer på mange områder: Pasientsikkerheten er truet og de ansatte er usikre og slitne.

Alt skyldes beslutninger som er tatt i forbindelse med innføringen av et datasystem: Helseplattformen. Innføringen har dessuten bidratt til at økonomien ved sykehuset er svært anstrengt. Det er forferdelig trist og nesten ikke til å tro.

Som styreleder ved St. Olav opplevde jeg at presset fra ledelsen i Helse Midt-Norge for at St. Olav skulle innføre Helseplattformen var meget stort. Helse Midt-Norge hadde stort fokus på økonomi og at det oppdraget vi hadde fått skulle gjennomføres. De var langt mindre opptatt av det ansvaret sykehusstyret har for pasientsikkerhet og for ansattes arbeidsforhold.

I ettertid viser det seg at systemet hadde langt flere feil og mangler enn det som ble opplyst. Liv og helse kan ha gått tapt. Helseplattformen, som skulle være en pilot for et nasjonalt system, er i stedet blitt landskjent som et skandaleprosjekt. Det som skulle gi gevinster har ført til at produktiviteten har gått ned, pasientkøene har økt, inntektene er redusert, kostnadene har gått opp, ledelsen har mindre oversikt og ansatte trives dårligere. Ledelsen og styret ved St. Olav har bedt om at de ressursene Helseplattformen har til rådighet nå må brukes på feilretting og å få systemet opp å gå ved St. Olav.

Mitt beste råd til styret i Helse Møre og Romsdal er å ta pasientsikkerheten og ansvaret for ansattes arbeidsforhold på største alvor. Dere kan ikke innføre et system som svikter her, og dere må gjøre vurderingene ut ifra slik systemet er i dag og ikke hvordan noen mener det kan bli en gang i fremtiden.

Det er fortsatt avvik i Helseplattformen som ikke er lukket, det oppdages fortsatt nye alvorlige feil og brukervennligheten er ikke god. Å følge den anmodningen styret og ledelsen i St. Olav har kommet med om at ressursene nå må brukes på feilretting og bedring av systemets kvaliteter en god løsning. Da får man se om Helseplattformen er liv laga og – kan man håpe på – om det er mulig å bedre Helseplattformens funksjonalitet og renommé, slik at det kan bli et nasjonalt system det er verdt å satse på. Eller – og den muligheten bør også holdes åpen slik situasjonen er nå – Helseplattformen forkastes fordi det rett og slett er for dårlig.