Likevel er det ikke slik i landets største nynorsk kommune.

Folk i Ålesund fortjener å bli tatt på alvor. Det er ikke uten grunn at mange innbyggere raste etter vedtaket om nynorsk i nye Ålesund kommune. Flertallet av innbyggerne i kommunen vår har bokmål som sitt «målføre», og det må politikerne respektere. På samme måte som politikerne skal respektere at det er et mindretall som bruker nynorsk. Dette gjør man gjennom å erklære Ålesund som en språknøytral kommune.

Innbyggere skal fremdeles få svar på den målformen man kontakter kommunen på, og skolekretsene skal selv få lov å bestemme hovedmålsformen i sitt område.

Kommunalt ansatte må og skal få lov å skrive på sin målform uavhengig av type dokument. I dag er det forskriftsfestet at kunngjøringer, annonser, forskrifter m.m. skal skrives på nynorsk. Dette har nok, tro det eller ei, forårsaket ekstra kostnader gjennom språkkurs for de ansatte og ekstratid på «språkvasking».

Det handler også om respekt for de om har Ålesund kommune som sin arbeidsplass. Å få hele dokumentet sitt returnert eller omskrevet fordi man bruker en annen målform, eller at man blir tvunget til å bruke en målform som man ikke behersker, er ikke kommunen vår verdig.

Fremskrittspartiet mener at dette er sløsing med tid og ressurser, og går til valg på å gjøre Ålesund til en språknøytral kommune. Dette betyr at de ansatte i kommunen ikke lenger trenger å sende dokument på dokument til en person i etasjen som har nynorsk kompetanse som tilfredsstiller politikerne, og kan heller bruke tiden sin på viktigere oppgaver.

Mange stiller seg nok spørsmålet om hva som hadde skjedd dersom Ålesund hadde valg å bli en bokmålskommune. Derfor er det ingen tvil om at Fremskrittspartiet går til valg for språknøytral kommune. Det er det eneste rettferdige, og det er det som må til for å likestille de to målformene vi har.