Professor i journalistikk Johan Roppen hadde et innlegg mot kjernekraft i Sunnmørsposten. Påstandene i innlegget ble punktvis tilbakevist av Jan Emblemsvåg, professor på NTNU. For Roppen går det i «kremmeri», «skrepper», «rike onkler» og «atomkraftverk på hvert sitt nes».
Norske kjernekraftkommuner mener at klima-, energi- og naturkrisen er en for alvorlig diskusjon til å besudle den med ironiserende merkelapper. Vi trenger saklighet og utredning for å få fakta på bordet. De professorene vi har møtt i livet forherliger kunnskap som underlag for viktige beslutninger.
Johann Roppen: Atomkremmeriet – atomkraftverk på kvart nes?
Energikommisjonen sa at Norge trenger 60 TWh mer strøm i 2030 for å overholde forpliktelsene i Parisavtalen. 20 av disse skal skaffes til veie ved ENØK, de resterende 40 skal skje ved nyproduksjon.
Det er verdt å notere at Norge produserer under 150 TWh per år. Om seks år skal vi altså lage 40 nye TWh, ved hjelp av sol- og vindkraft.
I 2022 skrev DNV i «Energy Transition Norway» at Norge må produsere 300 TWh kraft i 2050 for å nå klimamålene, altså en fordobling de nærmeste 26 år. I den siste versjonen som kom ut i 2023 har dette tallet økt til 390 TWh! En økning i kraftproduksjonen fra 150 til 390 TWh krever både handlekraftige og fremsynte politiske beslutninger.
Det er viktig å få med seg at de overnasjonale institusjonene med høyest legitimitet, som FNs klimapanel og EUs vitenskapspanel stadig forteller oss at kjernekraft er en forutsetning for å nå klimamålene. Og de har mange ganger informert om utviklingen i teknologien, ikke minst innenfor sikkerhet.
Norge har også signert FNs Naturavtale som forplikter blant annet til å restaurere 30 prosent av allerede ødelagt natur.
Jan Emblemsvåg: Advarsel om atomkremmerne eller sensasjonsjournalisme?
Industrien og velferdsstaten er bygget på nok og rimelig kraft. Olje, gass og vannkraft er bærebjelken for konkurransekraften og velferden. Fram mot 2050 så har vi ikke den fordelen lenger. Derfor mener Norske kjernekraftkommuner at Norge må utrede alle utslippsfrie kilder som kan bidra i den fremtidige energimiksen, også kjernekraft. Vi må sikre næringslivets rammebetingelser og innbyggernes velferd, samtidig skal vi overholde forpliktelsene i Parisavtalen og Naturavtalen. Dette er en kolossal nøtt å knekke.
Vi gir Roppen rett i én ting. Det er dyrt, kjempedyrt, som alle andre energikilder. Allikevel ikke dyrere enn at Ghana, Kenya, Marokko, Nigeria, Namibia, Kasakhstan og Usbekistan er klare til å bli nye kjernekraftland.
«Atomkremmerne» har FN i ryggen når de skal selge fra «skreppa» si. Kanskje vi skal lytte? Det blir i hvert fall ikke 240 TWh ny kraft i 2050 ved å det ironisere det bort. Eller har du en løsning for samfunnet, Roppen?