Professor i journalistikk Johann Roppen advarer oss mot atomkremmerne, men han serverer en kronikk full av påstander som kort og godt er feil i nesten alt. Her kommenteres noen punkter.

Hans poeng om «en pengesterk atomlobby» er malplassert. Et søk på lobbyfact.eu gir at det er 145 lobbyister i EU som har noe med «nuclear» å gjøre – alt fra kjernekraft til nukleærmedisin – mens hele 1308 har noe med «renewable» å gjøre. I Norge er vindkraftlobbyen stor og voksende. Kun Norsk Kjernekraft har kommersielle interesser i Norge. Hvem er pengesterk?

Han beskylder til og med kommunene for å ukritisk bruke informasjonen fra Norsk Kjernekraft – som om informasjonen fra vindkraftindustrien er saklig, balansert og kritisk? Kommunene må, som alle andre, selv sette seg inn i sakene.

Enda mer søkt er hans forsøk på å beskrive kjernekraft som farlig. Farenivået er det svært godt dokumentert – kjernekraft er en av de tryggeste formene for kraft med færrest antall døde, mens vannkraft er verst av de ikke-fossile. Vil han legge ned vannkraften, eller er det slik at vannkraftulykker ikke kan skje i Norge?

Hans dykk ned i historien er dessverre like overfladisk der han omtaler atomavfall som et stort problem. Atomavfall er restbrensel med stor verdi. Bare restmaterialet i USA kan drive USA i 100 år – hva er verdien av det?

Oppryddingen er allerede betalt for gjennom leasing av brenselet og gjennomføres uten større problemer som illustrert av Pilgrim dekommisjoneringen. Roppen tenker kanskje på noen gamle anlegg brukt til militære formål, men hva har det med kommersiell kjernekraft å gjøre? Vil Roppen legge ned nukleærmedisin også?

Det han skriver om Små Modulære Reaktorer (SMR) er virkelighetsfjernt. Polen har signert og godkjent avtale på 24 anlegg. Polen ser faktisk for seg å bygge totalt sett mer enn 100 SMR. I Storbritannia har man etablert et privat fond på over 8 milliarder pund for å bygge 4 stykk AP300 reaktorer. Listen globalt er lang.

Dette er ikke langt fram i tiden og på eksperimentelt stadium, som Roppen påstår. Selvsagt er det blant de 80+ SMR konseptene som finnes noen som er langt opp og fram! Jeg vil anta at 90 prosent av dem ikke lykkes, men om 3–4 lykkes vil verden forandres.

Hvorfor er dette viktig? I 1908 fantes mer enn 250 bilfabrikanter i USA alene. 40 år senere var det igjen fem. En tilsvarende konsolidering av SMR industrien vil sannsynligvis også skje. I 1908 var bilfabrikasjon en nisjeindustri inntil Henry Ford industrialiserte industrien.

Ford Model T kostet i utgangspunktet 850 dollar i 1908, men gjennom industrialisering falt prisen til 350 dollar i 1916! Det ble sagt at Ford tok ut jernmalmen på mandag og leverte ferdig bil på fredagen etter! Dette viser kraften i industrialisering og lovnaden med SMR.

Her er en meget god artikkel skrevet av en kompetent journalist i BloombergNEF, og her er en fantastisk flott sammenstilling gjort av Reuters. Dette er journalisme som er verdt å lese angående kjernekraft, og ikke sensasjonsjournalisme.