Rådene går ut på å unngå: fet mat, søt mat, alkohol og alt med tilsatt «godkjent kunstig».

Så må vi mosjonere, få nok søvn (ikke for mye) og så bøy og tøy, balansetrening og styrketrening.

Sosiale relasjoner er viktig, men unngå for all del alt som smaker godt.

Minst en gang i året må det tas all verdens blodprøver, vi mangler helt sikkert ett eller annet.

Så bærer det til apoteket, vi trenger A; B og C vitaminer, stoffskiftet kan være i ulage, blodtrykket og kolesterolet er heller ikke perfekt. Med åra blir vi beinskjøre og har D vitaminmangel.

Vi sliter ut fastlegene for de må gjøre alt for at vi skal leve lenge, altså bli gamle.

Så må vi ikke glemme fremtidsfullmakt, for hvis vi blir helt «bortreist» må noen fortelle oss hva vi har lyst på. Alt og mye mere til for at vi skal bli gamle.

Men hva har vi å se fram til?

Et kamera i takhøyde på stuen, soverommet på badet og i gangen. En høyttaler som forteller oss hva vi skal gjøre og når: Gå og legg deg! Ta tabletten din! Slukk lyset!

Sykehjemmene legges ned og hjemmesykepleien jobber etter stoppeklokke. Mange sykehussenger har ferdigbehandlede pasienter, som kommunen ikke vet hvor de skal plassere.

Eldrebølgen er årsaken til at budsjettene ikke går i balanse. Vi er en byrde for samfunnet, og føler at vi må gå med bøyd hode å takke for alt.

Så hvorfor skal vi anstrenge oss og leve asketisk for å bli gamle?

Kan vi ikke bare spise fet, søt og usunn mat, sitte i godstolen med vin og potetgull foran TV.

Så vil nok behovet for sykehjemsplasser minke etter hvert.