I åpningen av storfilmen KONVOI kan man lese at historien er inspirert av virkelige hendelser. Det er fordi den er det.

Den 27. juni 1942 seilte 35 handelsfartøy fra Island med kurs mot Arkhangelsk i Sovjetunionen. De var alle lastet med sårt tiltrengt militært utstyr for å støtte Sovjetunionen i deres kamp mot den tyske overmakten på østfronten. Konvoien var beskyttet av betydelige styrker fra de allierte. Konvoien fikk kodenavnet PQ-17. Ingen av de unge sjømennene som var med visste på dette tidspunktet at de deltok i det som senere skulle omtales av Winston Churchill som «en av krigens tristeste hendelser til sjøs».

Etter noen dagers seilas fikk det britiske admiralitetet etterretningsinformasjon som tilsa at PQ-17 ville møte motstand fra blant annet krigsskipet Tirpitz som var regnet som ett av de sterkeste i den store tyske flåten. Britene valgte derfor å trekke hele eskorten tilbake i frykt for å miste den. Resultatet ble at alle handelsskipene ble overlatt til seg selv uten noen form for forsvar. Kun elleve av de 35 skipene kom frem til Sovjetunionen. De øvrige måtte gi tapt etter kontinuerlig kryssild fra tyske fly og ubåter. 153 krigsseilere ble drept på havet disse dagene.

Midt i disse dramatiske hendelsene befant kapteinen Georg  Salvesen og 2. styrmann Sigurd Carlsen seg. De seilte begge på tankskipet Troubador som deltok i denne katastrofale konvoien. Etter det som må sies å ha vært en god del hell, betydelig deler heltemot og kløkt var de blant de elleve skipene som overlevde seilasen. Hele deres historie kan man blant annet se i en større dokumentarserie på NRK TV.

Den dramatiske historien om PQ-17 har vært én av de viktigste inspirasjonskildene til storfilmen Konvoi. I tillegg har vi også latt oss inspirere av de mange andre konvoiene som gikk fra Storbritannia og Island til Sovjetunionen under andre verdenskrig. Det finnes så mange sterke fortellinger om både hendelser og enkeltskjebner at dette bare måtte bli film.

Vi har laget film fra andre verdenskrig før. I arbeidet med Den Største Forbrytelsen som omhandler holocaust i Norge fikk vi for alvor kjenne på hvor viktig det er å være etterrettelig når man behandler denne epoken. Det er svært mange som mener svært mye om hva som skjedde og hva som ikke skjedde. Naturlig nok. Andre verdenskrig er en epoke i norsk historie som fremdeles betyr veldig mye for veldig mange. Ettermælet til våre forfedre skal forvaltes så sannferdig som mulig. Det har vi alle alt å vinne på.

I arbeidet med Konvoi har vi selvfølgelig også forsikret oss om at vi er så sannferdige som råd er selv om vi altså lager fiksjon. For Konvoi er en spillefilm og ikke en dokumentarfilm. I arbeidet med filmen har vi hatt tett samarbeid med både Arkivet freds- og menneskerettighetssenter og DS Hestmanden – Norsk krigsseilermuseum. Begge parter har bidratt med svært viktig hjelp for at vi nettopp skulle kunne presentere en film som er så etterrettelig som mulig. Bjørn Tore Rosendahl fra Arkivet er tydelig i sin tale:

«I arbeidet som historisk konsulent for filmen har jeg opplevd at Fantefilm hele tiden har forholdt seg til den ekte historien med respekt og tatt på alvor hvordan krigserfaringene har preget tusenvis av krigsseilere og deres familier.» Kritikken om at filmens miljø ikke er troverdig og at skipet er for lite til å kunne gjennomføre sjøreisa til Murmansk samsvarer ikke med vår research.

Filmens skip er bygget etter modell av blant annet DS Hestmanden, som gikk i konvoi både under første og andre verdenskrig, i tillegg til å gjennomføre seilaser til både Arkhangelsk og Svalbard.