FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) anmoder alle land om selv å produsere sin egen basismat på egne og fornybare ressurser som et virkemiddel for å redusere global sult og fattigdom.
NIBIO-rapport no. 208/2021 kartlegger utmarksbeitene i hele Norge og konkluderer med at husdyrtallet i utmarka kan 3-dobles. Verdien av dette foret er i 2019 beregna til en verdi av 3 milliarder. I tillegg gir dyra i utmarka verdier i form av god dyrehelse, god dyrevelferd og et bortimot økologisk sluttprodukt, samtidig som beitedyra etterlater seg et kulturlandskap og et spesielt verdifullt biologisk mangfold.
Av det norske landarealet anses 86 % tilgjengelig som beiter. Resten er 3 % dyrka jord og 11 % uten vegetasjon eller vann/elv. Av tilgjengelige beiter er 41 % definert som mindre gode beiter, 48 % gode beiter og 11 % svært gode beiter. Dette er ressurser som vi i Norge må utnytte for å øke vår matsikkerhet.
Kjøkkenhage og kolonihage som beredskap
Norge, med sine 3 % av arealet dyrka jord må prioritere nøye bruken av denne knappe ressursen og prioritere produksjonen av korn og grønnsaker samt gress til vinterfor for drøvtyggere mens beiting må stimuleres til å skje i utmarka.
Uro for verdens matsituasjon og norsk selvforsyning samt en sterk økning i landbrukets innsatsfaktorer aktualiserer økt bruk av egne og rimelige innsatsfaktorer, spesielt utmarksbeiter.
Men beitebruk er heller ikke gratis. Det har vært en sterk reduksjon i utmarksbeiting i lang tid. Det trengs ressurser til rydding av kulturbeiter, gjerdehold og ledegjerder, renovering av setre med nye foredlingsanlegg samt en kompensasjon for lavere ytelse, eventuelt strukturtiltak for å muliggjøre økt bruk av utmarksbeiter. Dette er støttetiltak av stor samfunnsnytte som det er lett å få en politisk støtte til.
Gje bøndene det dei vil ha
Landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i 2021 vedtok en uttale om at NBS i fremtidige jordbruksforhandlinger skal innarbeide tiltak som gjør at det blir lønnsomt for bønder å bruke utmarksbeitene.
Regjeringa må tilrettelegge for at norsk matproduksjon i større grad kan skje på norske beiteressurser, spesielt med fokus på bedre utnyttelse av utmarksressursen. Dette er helt avgjørende for å nå både nasjonale og internasjonale mål om økt bærekraftig matproduksjon.