Kirken har så stor betydning at den gir oss del i noe, som er mye større enn oss selv. Vi blir minnet på dette ved forberedelsene av 1000-årsjubileet for kristningen av Norge.

Kirkens forkynner et evangelium, et gledesbudskap om Guds uforanderlige kjærlighet. Den fastholder at «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid» (Hebreerbrevet 13:8).

Når kirken fokuserer på andre områder enn bibelens innhold, mister kirken sin hensikt, og det kreves at kirken må endre seg i takt med tiden. Man overser at kirkens budskap aldri går ut på dato; «til evig tid». Det som gjør kirken til kirke, er at den viser en kurs. Den norske kirke er på vei i en retning der den er i ferd med å bli en værhane, som peker dit vinden blåser.

I de siste uttalelsene som kommer fra kirken, ser vi færre henvisninger til Bibelen, flere henvisninger til menneskerettighetene og til FNs bærekrafts mål. Når kirken opptrer slik, blir den et talerør for trendene i tiden, i stedet for å være et organ for Guds ord.

Kirken har ingenting å hente på å gi uttrykk for folkemeningen, eller medienes populært i tiden. Det kan den trygt overlate til ideelle organisasjoner og politiske partier. De er mye flinkere til å ri popularitetsbølgen.

Kirkens relevans er vendt i en annen retning; mot Ham som «er i går og i dag den samme, ja til evig tid». Mister kirken dette orienteringspunktet, vil det gå med Den norske kirke, som det har gått med utallige kirkebygninger omkring i Europa. Det er ikke lenger noen kirke som samles der, men bygningene er tatt i bruk som underholdningsarena, kunstgallerier, restauranter og nattklubber. Historien henger fortsatt i veggene, men ånden, kraften og livet er borte.

Det er noe lignende som skjer når kirken ikke lenger har Bibelen som avgjørende norm for sin virksomhet. Da tappes den for sitt egentlige innhold, og vi sitter igjen med et offentlig velferdstilbud. Kirkebygningen blir dermed redusert til et «festlokale».

Kirkevalget 11. september handler om hva slags kirke vi skal ha framover. Hvis du vil ha en kirke med minst mulig kirkelig byråkrati, der lokalmenigheten/e skal bestemme hvem som skal ansettes lokalt og at Bibelen er den avgjørende autoritet i kirken; stem Bønnelista.