I Sunnmørsposten 27.09.2022 blei vi presentert for tre konsept for nybygg på Dronning Sonjas plass. Ålesund kommune hadde i si salsannonse for tomta bestilt forslag til eit «signalbygg» på denne sentrale plassen. Men kva for signal kan vi vente oss?

God arkitektonisk kvalitet

Ifølgje Store norske leksikon er «Signalbygg (…) et ord som ofte brukes om et fremtredende, representativt byggverk med god arkitektonisk kvalitet».

«Arkitektonisk kvalitet» går også igjen i sørsideplanane. I Bestemmelser for Sørsida (2015) står det at eit nybygg på Dronning Sonjas plass skal «utføres med spesielt høy arkitektonisk kvalitet og materialvalg». Etter Planbeskrivelse Ålesund sentrale sørside (2015) skal sørside-utbygginga si målsetting m.a. vere å:

  • Styrke og videreføre Ålesunds særlige identitet og karakter, med utgangspunkt i den eksisterende bystruktur, jugendstil og særlige forhold til fjorden og havet.

  • Skape en harmonisk overgang mellom Jugendbyen og sørsiden, hvor siktlinjer og uterom fremhever byens kontakt med fjord og hav. Sørsidens uterom og bebyggelse skal utføres med kvalitet og utforming i verdensklasse.

Kan vi vente oss eit harmonisk signalbygg utført med kvalitet og utforming i verdsklasse på Dronning Sonjas plass?

Jugendstil er ein ressurs

Harmonisk arkitektur i verdsklasse har vi mykje av i byen vår frå før. Atterreisingsarkitekturen i jugendstil er Ålesund by sin største arkitektoniske ressurs, og er den «historia» som bør vere gjeldande for alt nytt «byggeri» i bykjernen. I Verne og byformingsplan for Ålesund sentrum (2001) står det «at nybygg bør utformes i overenstemmelse med vår egen tid, og tilpasses den gamle bebyggelsen i målestokk, materialvalg og karakter». Dronning Sonjas plass ligg i område for «Kulturhistorisk verdifull bebyggelse», og «Området må ikke bebygges eller på annen måte fortettes på en måte som bryter med karakteristisk bygningsmiljø». Vidare står det at «Bebyggelsen bør innordne seg den opprinnelige gjenreisningsarkitekturen» og at forslag til nybygg «bør forelegges antikvariske myndigheter før saken behandles (…)».

Apropos antikvariske myndigheiter: I Riksantikvarens strategi for faglege anbefalingar for by- og stedsutvikling (2021) kan vi lese at «Byenes egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer», og «i enhetlige/ homogene kulturmiljøer bør kontrasterende utforming og uttrykk unngås». «Viktige historiske uterom, gater og plasser bør ikke svekkes med oppføring av ny bebyggelse. Målet bør vere å unngå å svekke visuelle forbindelser, og unngå å skape skygge, lukkede fasader og vindtunneler». Det kan virke som at Riksantikvaren har hatt Dronning Sonjas plass i mente, for vi kan lese vidare at «Utbygging og utfylling av sjø- og havneområder (…) kan svekke bruken, opplevelsen og forståelsen av kulturmiljøer, og bør unngås. Slike tiltak kan visuelt og funksjonelt skille den historiske byen fra sjøen».

Ut frå gjeldande kommunale planar og nasjonale anbefalingar så er det tydeleg at eit nybygg på Dronning Sonjas plass må ta form etter- må harmonere med- atterreisingsarkitekturen.

Sjå til Rønnebergbua

Rønnebergbua og Korsegata 8 (Apotek Nordstjernen), og bygga på motsett side av sundet er naturlege å sjå til for inspirasjon. Rønnebergbua er den som bør takast mest omsyn til, og eksempelvis kan det byggast med eit enkelt (rektangulært) fotavtrykk på nybygget, og å ikkje bygge høgare (heller lågare) enn Rønnebergbua. Vidare bør det gjentakast ein hjørneinngang mot krysset Korsegata/ Notenesgata, likt som nettopp Rønnebergbua, Korsegata 8 og Kremmergaarden. Det bør også byggast med skifertak med takutstikk, og pussa og/ eller steindekt fasade. Når det gjeld veggflatene sin komposisjon så bør vindaugsrytmen takast etter på den måten at forholdet mellom vindaugstorleik og veggflate imellom vindauga er lik som i atterreisingsarkitekturen (nybygg blir ofte bygd med «for store vindauge»). Elles kan ein tenke seg bygg med trekte profilar i etasjeskiller og gesims, og runde utvendige hjørne. Dette er formuttrykk som vi kjenner frå jugendbyen, og som brukt i eit nybygg vil harmonere med eksisterande arkitektur.

Eg trur det kan byggast godt på Dronning Sonjas plass, men med eit frislepp til utbyggar så kan dette gå riktig ille. Det er no Ålesund kommune må vise at dei har bestillarkompetanse nok til å ta vare på jugendbyen Ålesund som vårt felles gode, og det ved å stille tydelege krav til utbyggar, lytte til fagfolk og ha respekt for tidlegare erfaringar knytt til nybygging i bykjernen. Og ikkje minst ta fram verneplanen (kanskje for ei revidering?) i desse utviklingstidene. I Ålesund sitt tilfelle så var jugendbyen her først, og er den arkitekturen som vil stå seg inn i framtida. Eit signal-/ nybygg på Dronning Sonjas plass bør signalisere nettopp dette; ein ny berekraftig bevaringskurs for jugendbyen Ålesund, som tek omsyn til både hus, folk og byrom.