Vi har startet året med for høy aktivitet og må ta ned denne aktiviteten, sier politiledelsen. Det betyr å redusere antall ansatte. Når nasjonaløkonomien tilsier at det må spares inn – er det innbyggernes sikkerhet man bør spare på?
Flere oppgaver
«Nå er det alvor» er tittelen på Totalberedskapskommisjonens rapport som ble lagt frem i juni. I mai kom Forsvarskommisjonen sin rapport, som også underbygger den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i. Felles for begge rapportene er at de peker på politiets sentrale rolle innenfor Norges beredskap og krisehåndtering.
Nedbemanningen i norsk politi er dramatisk.
Samtidig registreres det økning i kriminalitet, oppklaringsprosenten går ned, politiet må håndtere langt flere oppgaver enn for få år siden og samtidig planlegge for de verst tenkelige scenarioer hvis vi skal følge Totalberedskapskommisjonens og Forsvarskommisjonens anbefalinger.
Uforståelig
Med et slikt bakteppe er det uforståelig at politiet må kutte i antall ansatte og aktivitet på grunn av budsjettsituasjonen. Fortsetter denne nedbemanningen vil vi i løpet av kort tid ha under to politifolk pr. 1000 innbygger. Dette gjør Norge til et av landene i Europa med lavest polititetthet. I EU-landene er snittet over tre politifolk per 1000 innbygger.
Politibudsjett med klare konsekvenser – langtidsplan må på plass!
Kontrasten til svensk og dansk politi er slående. I perioden 2016 – 2025 økes politiansatte med 10.000. Ambisjonen til den svenske politidirektøren er at veksten skal fortsette utover 2025 med mål om å nå en polititetthet som tilsvarer gjennomsnittet i EU-landene. «Flerårsavtalen» for dansk politi legger til grunn en oppbemanning på 450 politifolk i perioden 2021 -2023.
Dekker ikke kostnadsøkningen
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett uttalte finansminister Vedum at «en av de tyngste satsingene vi gjorde i det reviderte statsbudsjettet var økt penger til politiet» jf. intervju med Nettavisen 4. juni. Problemet er at statsbudsjettet i utgangspunktet var altfor stramt og de midlene som kom i forbindelse med revidert budsjett er langt fra tilstrekkelig og gir ikke mer politikraft, tjenester, tilgjengelighet eller synlig politi i hele landet – tvert imot. Kostnadsøkningen er dobbelt så stor som tildelingen, da må det tas inn andre steder. På antall ansatte.
Når regjeringsrepresentanter forsøker å gi inntrykk av økt aktivitet i politiet er det en direkte usannhet som må frem i lyset. Nesten alle distrikt må ned i bemanning og det er ikke fagforeningene som alene sier dette. Utallige politiledere bekrefter det samme. Politimesteren i Trøndelag sier i et intervju i Adresseavisen 20. juni i år at han har aldri hatt så mange alvorlige saker samtidig og at det er for travle dager for politidistriktet. Samtidig erkjenner han at det er færre patruljer ute enn før. Jeg kunne ramset opp mange flere eksempler fra politiledere fra hele landet. Historiene er de samme.
På grensen til det uforsvarlige
Norge står i en skjerpet sikkerhetspolitisk virkelighet. Med større press på politiet med flere oppgaver og færre ansatte er det ganske utrolig at det er folks sikkerhet og trygghet det skal gå på bekostning av. At politiet kommer når man trenger det, har kapasitet til å etterforske straffesaker med god kvalitet innen rimelig tid og ivareta folks rettssikkerhet er blant kjerneoppgavene i staten. Når man er i en situasjon hvor det ikke er råd til alt, er innbyggernes sikkerhet ikke det man bør spare på. Det må da være viktigere enn en bro, veistubb eller et offentlig signalbygg. Vi er på grensen til det uforsvarlige.
Svært alvorlig når de som skal sikre landet svikter
I politidistriktene Troms, Nordland, Trøndelag, Innlandet og Sør-Øst har regjeringen besluttet å opprette nye tjenestesteder med en detaljstyring på fem årsverk ved hvert tjenestested. Ingen, bortsett fra politikerne, vet hvorfor regjeringen har besluttet å opprette disse stedene nå eller hvilke kriterier eller vurderinger som ligger til grunn. Parallelt reduseres bemanning og aktivitet i de nevnte politidistriktene. En rekke eksisterende polititjenestesteder over hele landet har ingen eller få ansatte. Når lyset tennes på et nytt politikontor, men samtidig slukkes flere andre steder, henger det ikke på greip. I tillegg gikk nylig et helt kull ut fra Politihøgskolen. Full av pågangsmot og topp motiverte. I år kan politidistriktene foreløpig ikke engang tilby dem sommerjobb–selv om samfunnet skriker etter mer politikraft.
Nedbemanningen i norsk politi er dramatisk. Den blir enda mer dramatisk når man ser nedbemanningen i lys av Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen sine anbefalinger. Spørsmålet er ikke om det går utover folks trygghet og rettssikkerhet, men hvor langt det går før politikerne våkner.