Rådgivende Biologer AS har bistått World Heritage Salmon AS med utarbeiding av søknad for et stort nytt landbasert oppdrettsanlegg i Raudbergvika (Tveranger & Johnsen 2021).

Siden dette vil bli ett av verdens største oppdrettsanlegg, og følgelig ha et stort utslipp til fjorden, er det utarbeidet ekstra omfattende søknadsdokumentasjon både av biologisk mangfold (Haugsøen og Eilertsen 2021), strømmålinger (Glindø 2021) og foretatt modellering av utslippets spredning og fortynning i fjordsystemene (Engevik & Utkilen 2020; Corell mfl. 2022).

Med bakgrunn i medieoppslag omkring denne søknaden, ønsker vi å sette utslippene av nitrogen i et større perspektiv.

Anlegget i Raudbergvika vil bli ett av verdens største oppdrettsanlegg. Ved full produksjon på 100.000 tonn fisk, vil anlegget ha utslipp av nitrogen tilsvarende 4.383 tonn. Mengden nitrogen tilsvarer utslipp fra 1 million personekvivalenter (12 gram person/døgn).

Fjordene utenfor Raudbergvika har et overflateareal på i størrelsesorden 300 km² ut til Breisundet, og med en tidevannsforskjell på 125 cm mellom middel lavvann og middel høyvann ved Stranda, skiftes i prinsippet hele 375 millioner kubikkmeter vann ut to ganger daglig. Med et gjennomsnittlig innhold på 145 μg nitrogen per liter, tilfører disse tidevannsmengdene omtrent 109 tonn nitrogen daglig eller omtrent 40.000 tonn årlig, som tilsvarer 9 millioner tilførte personekvivalenter daglig.

Fra utslippspunktet og ut til Breisundet har fjordene et volum på vel 73,3 km³ – uten å ta med sidefjordene. Stående mengde nitrogen i disse vannmassene utgjør 10.875 tonn nitrogen. Tilførslene fra planlagt anlegg blir relativt små i dette «store bildet».

En sammenligning med forholdene i Oslofjorden er ikke relevant. Oslofjorden mottar avrenning fra hele 27 prosent av Norges fastlandsareal og avløp fra 51 prosent av Norges befolkning. Nitrogentilførselen til Oslofjorden kommer 33 prosent fra avrenning med naturlige tilførsler, 40 prosent fra landbruksavrenning og 28 prosent fra kloakkanlegg. I tillegg er indre deler av Oslofjorden «stengt inne» bak det trange og grunne Drøbaksundet med største dyp på omtrent 20 meter.

Sunnylvsfjorden er forbundet med den utenforliggende Storfjorden, som fra samløpet med Sunnylvsfjorden utgjør et sammenhengende stort, rundt 65 km langt og 400–680 m dypt fjordsystem helt ut mot kysten til Breisundet i nordvest. Storfjorden går på høyde med utløpet av Sunnylvsfjorden videre innover mot øst over i Norddalsfjorden. Dette gir en helt annen vannutskifting enn hva som er tilfellet i Oslofjorden.

I Vanndirektiv-sammenheng blir dette klassifisert som «svært god» tilstand nokså nær naturtilstand. Både Åkerblå og Dansk Hydrologisk Institutt har foretatt modellering av hvor mye dette utslippet blir fortynnet og hvordan Sunnylvsfjorden, Nordalsfjorden og Storfjorden ved Stranda vil bli påvirket. DHI sine beregninger tilsier at disse fjordene fremdeles vil ha beste tilstandsklasse «svært god» med hensyn på innhold av nitrogen også etter etablering av et slikt stort utslipp.

Fjordene vil altså fremdeles være næringsfattige, og ikke endre tilstand vurdert etter vanndirektivet med hensyn på innhold av nitrogen (Corell mfl. 2022).

Samlet sett utgjør denne omfattende faglige og uhilda dokumentasjonen et meget godt grunnlag for å vurdere virkning og konsekvens av disse tilførslene på naturmiljøet i fjordene. Fjordene inneholder store mengder nitrogen, og tilføres dessuten mange ganger mer enn anleggets bidrag med tidevannet hver eneste dag.

Selv et stort utslipp fra Raudbergvika blir «lite» i dette store bildet, og fjordene vil derfor fremdeles være næringsfattige tilsvarende tilstand «svært god» med hensyn på nitrogen, også etter et nytt stort utslipp, og forholdene kan ikke på noen måte sammenlignes med tilstanden i Oslofjorden.