I sommer hadde jeg gledet meg til å dra til Sardinia. Det viste seg å være problematisk med usikkerhet og økte flypriser. Derfor gjør jeg som mange andre sunnmøringer, og pakker bilen. Det som møter oss på Norgesferien er økte hotellpriser i tillegg til høye bensinpriser. Men økte priser er ikke den eneste bekymringen som skyller inn over Norge.

Bekymrede bedriftsledere

Som banksjef på Nord-Vestlandet har jeg pulsen tett på næringslivet. Den siste måneden har jeg i økende grad hatt bekymrede bedriftsledere på kontoret. De er spesielt urolig for renteøkningene som kommer, og nylig valgte en eiendomsutvikler å utsette et boligprosjekt grunnet renteøkningen og lavere etterspørsel.

Dette er de første tegnene på at rentehevingene begynner å virke. Rentene tvinger både bedrifter og privatpersoner til å bruke mindre penger, nettopp slik myndighetene ønsker. Det er rett og slett for hett i norsk og internasjonal økonomi slik at prisene stiger ukontrollert mye. Da må det bremses, og det beste våpenet sentralbankene har er høyere renter. Vi i Danske Bank mener renteutgiftene blir den største utfordringen for bedrifter og privatpersoner fremover. I rentemøtet på torsdag i forrige uke økte Norges Bank renten med 0,50 prosentpoeng til 1,25 %. Samtidig signaliserer Norges Bank at renten sannsynligvis kommer til å bli satt opp ytterligere i august.

Påvirker Norge

I den tilhørende pengepolitiske rapporten presenterer Norges Bank en rentebane som indikerer at styringsrenten i Norge blir liggende på 2,25 % ved utgangen av året og rundt 3 % neste sommer. Det betyr en boliglånsrente på omtrent 4,75-5 prosent. I USA er de kraftige renteøkningene ventet å gi boliglånsrenter over 6 prosent.

Vi tror rett og slett dette er vanskelig for økonomien å takle, og spår resesjon i USA. En resesjon er en periode med økonomisk nedgang, ofte kjennetegnet av et fall i BNP og økt arbeidsledighet. Amerikansk resesjon påvirker norsk økonomi og norske bedrifter i form av mindre etterspørsel og mindre aktivitet.

Men renten er ikke den eneste faktoren som påvirker norske bedrifter.

I den tilhørende pengepolitiske rapporten presenterer Norges Bank en rentebane som indikerer at styringsrenten i Norge blir liggende på 2,25 % ved utgangen av året og rundt 3 % neste sommer. Det betyr en boliglånsrente på omtrent 4,75-5 prosent. I USA er de kraftige renteøkningene ventet å gi boliglånsrenter over 6 prosent.

Vi tror rett og slett dette er vanskelig for økonomien å takle, og spår resesjon i USA. En resesjon er en periode med økonomisk nedgang, ofte kjennetegnet av et fall i BNP og økt arbeidsledighet. Amerikansk resesjon påvirker norsk økonomi og norske bedrifter i form av mindre etterspørsel og mindre aktivitet.

Men renten er ikke den eneste faktoren som påvirker norske bedrifter.

Høye priser

Media har skrevet mye om mangelen på arbeidskraft. Ifølge NHO mangler det 10.000 ansatte innen overnatting og servering, og i IT-bransjen er det enda verre. Mangelen på ansatte gjør at bedrifter må betale mer for å få tak i dyktige folk. Danske Bank venter en lønnsvekst på 3,8 prosent i år. Selv om kanskje presset i arbeidsmarkedet tilsier en enda kraftigere lønnsøkning, gjør den norske frontfagsmodellen med sentrale oppgjør at Norge får et mer moderat lønnsoppgjør enn man ellers kunne sett for seg.

Transportkostnader er an annen kostnadspost som har økt betydelig for norske bedrifter. Det er spesielt fraktratene på konteinerfrakt fra Kina til Europa og USA som har skutt i været, og kostnadene her er tre-fire ganger høyere enn ved tidligere normalår. Det skyldes økt vare-etterspørsel globalt, kombinert med at pandemien har gjort de internasjonale forsyningskjedene mer kompliserte. Selv om fraktratene har begynt å falle og er snart 20 prosent ned fra toppen, er de likevel på et svært høyt nivå.

Energiprisene er et annet stort problem for norske bedrifter. Konsumprisene inkludert energi har steget 5,7 prosent de siste 12 månedene. Det skyldes spesielt prisene på elektrisitet som har mer enn doblet seg. Dette gjelder imidlertid kun Sør-Norge. Oljeprisen er i skrivende stund 110 dollar fatet, mens de europeiske gassprisene har falt en del etter toppen i dagene etter den russiske invasjonen. Vi mener at bensinprisen gjerne kan bikke over 30 kroner literen i sommer. Det vil slå hardt på mange bedrifter.

Ikke bare mørke skyer

Samtidig er det ikke bare mørke skyer i horisonten. Vi ser en de-globaliserende trend etter pandemien, og det er bra for regionen vår. Ekornes flytter ikke ut produksjonen slik mange fryktet med nye eiere, men i stedet ruster de opp fabrikken og flere arbeidsplasser følger. Hydro Aluminium investerer lokalt på Sunndal, ettersom den grønneste produksjonen av aluminium finnes her. En svak krone vil også hjelpe eksporten av norsk sjømat.

Likevel er det mange bedrifter som er bekymret om dagen, og på landsbasis har «den giftige cocktailen» begynt å gjøre seg gjeldende i statistikken. I Norges Banks forventningsundersøkelse blant næringslivsledere venter 32,4 prosent av lederne at lønnsomheten vil svekkes i egen bedrift, opp 6,1 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Det er viktig å adressere problemstillingen. Samtidig er ikke Danske Bank så bekymret – norske selskaper har tidenes sparekasse å tære på. Gjennom pandemien har norske bedrifter til sammen spart 256 milliarder kroner. Også norske privatpersoner har en stor bufferkapital etter to år med mindre forbruk.

Likevel må vi forberede oss på tøffere tider. Det kan være smart å allerede nå ta en runde på kostnader og se gjennom hva som kan kuttes når salget butter. Høsten kan bli mer utfordrende enn vi er vant med.