«Hadde vi visst det vi vet i dag før vi gikk go-live i november i fjor, hadde vi ikke gjort det da. Men sånn er det. Tannkremen er klemt ut av tuben, og det er umulig å få den inn igjen».

Dette uttalte styreleder i Helse Midt-Norge, Odd Inge Mjøen, til Dagsrevyen 13. desember 2023, etter det oppsiktsvekkende vedtaket styret gjorde samme dag.

Styret i Helse Midt-Norge valgte å overkjøre styret i Helse Møre og Romsdal, som bare noen dager tidligere vedtok å utsette innføringen av Helseplattformen – begrunnet i prioriteringen at pasientsikkerhet trumfer økonomi.

Situasjonen på St. Olavs

Arbeidstilsynet, som et av seks offentlige tilsynsorgan med pågående tilsyn knyttet til Helseplattformen, gjennomførte i januar tilsyn på St. Olavs, 14 måneder etter innføringen av Helseplattformen.

Ansatte beskrev at Helseplattformen har «skapt frykt for å gjøre feil» og «er psykisk belastende». Journalsystemet karakteriseres som «lite innovativt, uoversiktlig og tungvint å bruke». Arbeidsprosesser i Helseplattformen tar lang tid, og «ansatte beskriver at selvtilliten har fått en stor knekk, der en føler seg «dum» og «inkompetent» til tross for lang ansiennitet».

Legeforeningen fant i en spørreundersøkelse med 765 leger ved St. Olavs at 94 prosent mente systemet truer pasientsikkerheten, 10 måneder etter innføringen. De ansatte ved St. Olavs hospital jobber hardt for å kompensere for alt merarbeidet Helseplattformen gir, men det medfører samtidig en stor ekstrabelastning.

Videre utrulling?

Styret i Helse Møre og Romsdal skal 17. april ta stilling til om Helseplattformen skal innføres i Helse Møre og Romsdal. Det er nærliggende å trekke paralleller til Albert Einsteins uttalelse: «definisjonen av galskap er å gjøre det samme igjen og igjen, og forvente et annet resultat».

Tida har vist oss at Helse Midt-Norge ikke lærte nok av erfaringene fra Finland og Danmark. Nå risikerer Helse Møre og Romsdal å gå i samme felle. På St. Olavs var det planlagt normal drift fire uker etter go-live i november 2022. Fremdeles er man ikke oppe i normal drift, og ny frist er satt til 30. juni. Når man i Helse Møre og Romsdal nå planlegger normal drift tre uker etter innføringen, må man begynne å lure:

Hvordan ser ledelsen i helseforetaket vårt for seg at det skal bli annerledes å innføre Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal enn på St. Olavs? Hvorfor skal det å gjøre det samme her føre til et annet resultat?

Den reelle, men sørgelige sannheten er dessverre at det meste taler imot at det skal gå bedre her. Våre fire sykehus har vesentlig færre personalressurser – vi har ikke samme mulighet til å gå doble vaktlag over tid. Videre vil helseteknisk support via den allerede hardt pressede organisasjonen Helseplattformen AS måtte spres til fire sykehus, i tillegg til den pågående feilrettingen på St. Olavs.

Konsekvenser av innføring

Helseplattformen vil etter alt å dømme bli en massiv klamp om foten for Helse Møre og Romsdal. Det er veldig sannsynlig at innføringen av Helseplattformen går utover pasientsikkerheten akutt. De langsiktige konsekvensene er enda mer skremmende: Ventetid for nødvendige undersøkelser, konsultasjoner og behandling inkludert operasjoner vil øke drastisk, som følge av varig nedsatt effektivitet ved sykehus der Helseplattformen blir innført.

Økonomien risikerer å havarere, slik den har gjort på St. Olavs hospital – som i år må spare inn 200 millioner kroner og kutte kraftig i investeringer. Rekruttering av helsepersonell vil kunne bli kritisk rammet: Vi ser allerede at ansatte har sagt opp i protest mot Helseplattformen, ser seg om etter ny jobb, eller planlegger å gå av med tidlig pensjon hvis Helseplattformen blir innført.

Luftslottet slår sprekker

Det er tydelig at det har gått prestisje i dette prosjektet. Man har forelsket seg i kongstanken om en innbygger – en journal. Tanken var god, men kongstanken rakner: Helseplattformen fungerer så dårlig at fastlegene ikke vil bruke den, og i kommunene viser brukerundersøkelser fra Trondheim og Molde at systemet er mer tidkrevende i bruk og medvirkende til potensielt farlige situasjoner. Flere og flere kommuner er skeptiske og utreder alternativer.

Ledelsen i Helse Midt-Norge viser ingen evne til en gang å vurdere alternativer. Ledelsen har også beviselig drevet feilinformasjon og unnlatt å videreformidle viktig informasjon. Styreleder Mjøen opplyste flere ganger om det tidligere journalsystemet: «Doculive vil bli utdatert og ikke få brukerstøtte».

Administrerende direktør Slørdahl mottok på vegne av Helse Midt-Norge en e-post fra visedirektør i selskapet bak Doculive, Oracle Cerner, 5. januar 2023, hvor det ble presisert at Mjøens utsagn ikke stemte. Det ble understreket at systemet vil være fullt brukbart «så lenge det er nødvendig og ønskelig». Dette unnlot Slørdahl å informere styret i Helse Midt-Norge om de neste to styremøtene, før NRK lagde sak 27. april 2023.

På Stortinget krever nå sju opposisjonspartier at videre innføring av Helseplattformen må stoppes. Vår nylig avgåtte helseminister har, tross gjentatte appeller om å gripe inn, ikke vist evne eller handlekraft til å gå inn i saken. Et representantforslag om å stoppe videre innføring av Helseplattformen og vurdere alternativer (framsatt 5. desember 2023) skal uforståelig nok behandles på Stortinget 13. mai, etter den planlagte innføringen her.

Som ansatte og representanter for et helsevesen vi til nå har kunnet være stolte av, må vi sette vår lit til at styret i Helse Møre og Romsdal viser seg ansvarlige, og i første omgang utsetter innføringen av Helseplattformen. Ingen i styret i Helse Møre og Romsdal bør ha noen egeninteresse eller prestisje i å innføre Helseplattformen. Styret har et selvstendig ansvar for å sikre et forsvarlig og godt helsetilbud til alle innbyggere i Møre og Romsdal.

Spørsmålet er om dette styret for ettertiden vil bli sett på som handlekraftige forsvarere av et godt helsetilbud, eller lojale forsvarere av et feilslått og dyrt prestisjeprosjekt.

På vegne av Regionalt legenettverk for en forsvarlig helsetjeneste,

Helge L. Wangberg, overlege Volda sykehus

Magne Martin Røkkum, overlege Volda sykehus

Hilde Hellebust Haaland, overlege Ålesund sykehus

Anne-Mari Holte Flusund, overlege Molde sykehus

Monica Jernberg Engstrøm, overlege St. Olavs hospital

Berit Graundaunet, overlege St. Olavs hospital

Kristin Helset, overlege St. Olavs hospital

Mie Cappelen Skovholt, overlege St Olavs hospital

Håvard Christian Hagen, overlege Namsos sykehus

Erik Ostnes, overlege Volda sykehus

Anna Guldal, overlege Ålesund sykehus