Den kjente økonomen Milton Friedman (1912-2006) skriver i sin klassiske artikkel «The Social Responsibility of Business Is to Increase Its Profits» at bedrifters samfunnsansvar handler om økt profitt.

Argumentasjonen hans er tydelig og logisk: Økt profitt bidrar til mer skatteinntekter for staten, og dermed fellesskapet, og til at det skapes flere arbeidsplasser. Begge deler er bra for samfunnet.

Profittmaksimering?

Dessuten bør bedrifter holde seg til det de kan, nemlig levere produkter, tjenester og løsninger som dekker kundebehov.

John A. Hunnes (bildet) og hans medforfatter til denne kronikken, Truls Liland, mener at den kristne arven har verdifulle bidrag til hvordan bedrifter kan forvalte et samfunnsansvar utover det rent profittdrevne.
Truls Liland er stipendiat, Hauge School of Management (NLA Høgskolen)/Norges Handelshøyskole er medforfatter til denne kronikken.

De har ikke nødvendigvis kompetanse på hvilke gode formål de skal donere penger til. Det er det andre som er bedre på.

Konklusjonen er dermed at bedrifters formål er lønnsom drift, eller som det ofte kalles: Profittmaksimering.

Men er dette alt som bør sies om bedrifters rolle i samfunnet og deres hensikt? Hva med klimautfordringer, samfunnsutvikling og det grønne skiftet? Bør ikke bedrifter involvere seg i dette?

Eller skaper dette bare problemer knyttet til den tydelige rollen beskrevet over: Bedrifter skal fokusere på profittmaksimering.

Samfunnsansvar en kostnad?

Friedmans tenkning bygger på at det å ta et utvidet samfunnsansvar kun er en kostnad, og at det gjøres gjennom å donere penger til gode formål. Men det stemmer jo ikke.

Flere studier viser at samfunnsansvar kan bidra til å øke inntektene og det finnes mange ulike måter å ta samfunnsansvar på utover rene donasjoner.

Forskere som Alex Edmans, Michael Porter og Rebecca Henderson understreker, basert på ulike innfallsvinkler og modeller, at bedrifter faktisk er tjent med å tenke todelt om sin hensikt.

De bør både skape (sosial) verdi for samfunnet og finansiell verdi for sine eiere og andre interessenter.

Utvikling og lønnsomhet

Både Edmans og Porter, gjennom konseptene Pieconomics og Creating Shared Value, påpeker at bedrifter, ved å ha et langsiktig perspektiv, kan bidra til to ting:

  • En positiv samfunnsutvikling gjennom å skape samfunnsverdi

  • Lønnsom drift som skaper finansiell verdi for bedriften og dens interessenter.

Henderson understreker sterkt behovet for å et mer bærekraftig og grønt næringsliv.

Den kristne arven

I et historisk perspektiv kan vi identifisere at denne måten å tenke på går langt tilbake i tid. Blant annet ved at de eldste sivilisasjonene vi kjenner til hadde tydelige forventninger til hvordan handel skulle foregå for å sikre rettferdighet og likebehandling i samfunnet.

Den kristne arven har også ulike verdifulle bidrag på dette området, både i et protestantisk og katolsk perspektiv.

Den protestantiske arbeidsmoralen ble av Max Weber (1864-1920) beskrevet som avgjørende for fremveksten av kapitalismen i Europa.

Tesen har i ettertid fått mye kritikk, men faktorer som utvikling av lese- og skriveferdigheter, kallsorientering og personlig ansvar, som alle viktige i protestantisk tenkning, har vist seg å være viktige her.

Den katolske sosiallæren er også relevant å inkludere her.

Begreper som fellesskapets beste («common good»), bærekraftig verdiskaping/utvikling, produktivt arbeid og nyttige produkter og tjenester som tilfredsstiller reelle behov, er sentrale i denne tilnærmingen.

Hans Nielsen Hauge

Fra vår egen historie kan Hans Nielsen Hauge (1771-1824) og den haugianske bevegelsen han startet være gode eksempler på bedrifter med en høyere hensikt.

Hauge startet eller restartet omtrent 30 bedrifter selv og var involvert i etableringen av ca. 150 forretningsenheter. Dessuten var han med å skape tusenvis av arbeidsplasser og er definitivt en av norgeshistoriens største seriegründere og sosiale entreprenører.

Hauge og andre haugianske entreprenører så næringsvirksomhet som en mulighet til å løse samfunnsproblemer.

Mange haugianske virksomheter var lønnsomme, men hovedmotivasjonen deres var ikke profitt. Hauge og andre haugianske entreprenører så næringsvirksomhet som en mulighet til å løse samfunnsproblemer.

En høyere hensikt

Bekjempelse av fattigdom, utvikling av lese- og skriveferdigheter og lindring av nød i uår er eksempler på sosiale mål de jobbet for å realisere.

Basert på perspektivene nevnt over kan vi forstå mer om bedrifters hensikt og mulige rolle i samfunnet.

For å løse de samfunnsproblemene vi står overfor vil bedrifter med en høyere hensikt, som inkluderer både sosiale og finansielle mål, være viktige bidragsytere.

Innlegget er basert på materiale i forfatternes artikkel «On the Purpose of the Firm: The Case of Hans Nielsen Hauge» i den nylig utgitte antologien: «In the Legacy of Hans Nielsen Hauge. Entrepreneurship in Economics, Management, Education, and Politics.»