De neste par ukene kan være avgjørende for Stad skipstunnel. Kommer ikke en gladmelding fra regjeringa i form av en lekkasje fra statsbudsjettet før valget, kan prosjektet gå en mørk høst i møte.

Det er lite sannsynlig at en slik godbit blir liggende i godteskåla til over valget.

Uten en oppstartsbevilgning nå, kan prosjektet komme til å tape framdrift og bli liggende og drive og i verste fall havarere.

Torsdag ettermiddag mønstret skipstunnelens nærmeste venner på seilskipet Statsraad Lehmkuhl ved kai i Arendal, på Arendalsukas nest siste dag. Måløy Vekst og Kystrederiene var verter for nok et seminar om hvor viktig prosjektet er for miljø, sikkerhet og verdiskaping langs kysten.

Argumentene er mange, gode og velkjente. I et så gjennomutredet prosjekt er sjansene for at ny kunnskap skal komme ramlende på bordet, minimal.

Stad skipstunnel er ferdig utredet. Nå venter bare klarsignalet – og pengene.

Stortinget har vedtatt bygging, mot MDGs stemme. I fjor høst kom penger på bordet. Ap, Sp og SV fant fram 76 millioner i budsjettforhandlingene som kunne gi byggestart i år. Så kom revidert statsbudsjett i mai, og med det nyheten om en betydelig kostnadsvekst.

Som alle andre større anlegg ble skipstunnelen rammet av knallhardt av den eksplosive kostnadsveksten etter Russlands angrep på Ukraina.

Kostnadsrammene i Stortingets vedtak, og regjeringa bad Kystverket om å gå nye runder for å kutte kostnader.

I denne siste runden har Kystverket funnet nær 330 millioner kroner i kostnadskutt. Det kan være noe mer å hente, men ikke svært store summer. Samtidig har prosjekteringen fortsatt. Det har gitt noen nye avklaringer, blant annet om geologi og grunnforhold, og flere er i vente de nærmeste ukene.

Regjeringa har altså alt fått den trenger og alt de har bedt om for å ta stilling til prosjektet i forslaget til statsbudsjett, slik den har sagt den vil gjøre.

Derfor bør den handle nå.

Valget bør være enkelt. Verdien som Stad skipstunnel har for kysten, er kjent. Kostnadsveksten som rammet prosjektet, rammet alle større anleggsprosjekter som følge av en generell kostnadsvekst. I likhet med store prosjekter på veg og bane er det gjort nye kostnadskutt.

Det er lite eller ingenting å hente på nye utredninger.

Vi kan ikke utrede oss bort fra all mulig usikkerhet om kostnadene. Men det er nå en ting som vil gi bedre svar: Å sette prosjektet ut i markedet. Bare slik kan vi få et mer presist svar på hva sluttregninga vil ende på. Så får Stortinget i høstens budsjettforhandlinger eventuelt ta stilling til om dette svaret er godt nok.

Finansministeren kan gjerne alt nå fortelle at det er dette han vil gjøre.