Mens intensjonen bak grensen er å fremme jevn deltakelse og engasjement i klasserommet, er det flere grunner til at denne tilnærmingen kan være uheldig.

For det første tar ikke fraværsgrensen hensyn til individuelle behov og omstendigheter. Studenter kan møte ulike utfordringer som helseproblemer, familiære forpliktelser eller personlige kriser som kan påvirke deres evne til å delta i undervisningen regelmessig. En grense på 10 prosent tar ikke nødvendigvis hensyn til disse faktorene og kan derfor straffe studenter urettferdig.

Videre kan fraværsgrensen skape unødvendig stress for studenter, spesielt de som allerede sliter med å møte forventningene. Frykten for å overskride grensen kan føre til økt press og redusert trivsel blant studenter, noe som ikke er gunstig for et positivt læringsmiljø. Skolesystemet bør oppmuntre til læring og vekst, ikke legge ekstra byrder på studenter som allerede kan være i sårbare situasjoner.

I tillegg kan fraværsgrensen ha uheldige konsekvenser for lærer-student-relasjonen. Når lærere blir pålagt å rapportere fravær og håndheve grensen, kan det skape en tanke av mistillit og konflikt. Studenter kan føle seg underlagt straff i stedet for støtte, og dette kan hindre den åpne kommunikasjonen som er nødvendig for effektiv læring.

En annen bekymring er at fraværsgrensen fokuserer mer på kvantitet enn kvalitet når det gjelder deltakelse. Noen studenter kan være til stede fysisk i klasserommet, men likevel være fraværende mentalt. Å oppmuntre til aktiv deltakelse og engasjement bør være målet, ikke bare å møte et numerisk krav. Dette kan bidra til å utvikle studenter som er aktive deltakere i læringsprosessen, snarere enn passive tilskuere.

Til slutt, en fraværsgrense på 10 prosent kan være spesielt urimelig i situasjoner der undervisningen også er tilgjengelig online. Med moderne teknologi har mange studenter muligheten til å delta i klasser virtuelt, selv når de av ulike grunner ikke kan være fysisk til stede. En mer fleksibel tilnærming som tar hensyn til ulike læringsstiler og behov, kan være mer hensiktsmessig i dagens mangfoldige utdanningssystem.

Samlet sett indikerer disse bekymringene at en fast fraværsgrense på 10 prosent kan være en ensidig tilnærming til et komplekst problem. Å utvikle mer fleksible retningslinjer som tar hensyn til individuelle omstendigheter og fokuserer på å oppmuntre til deltakelse og læring, snarere enn å straffe for fravær, kan være en mer hensiktsmessig tilnærming for å fremme et positivt læringsmiljø.