Vi ungdommer står overfor et dypt hjerteskjærende dilemma hvor behovet for psykisk støtte er preget av uakseptable ventetider. Dette er et alarmerende problem som utgjør en reell fare for de ungdommene som søker hjelp.

Ungdommen sin mentale helse er en integrert del av vårt generelle velvære, like viktig som vår fysiske helse. Ungdommer i dag omgås med daglig press fra alle kanter. Det er for eksempel; sosiale medier som skaper en perfeksjon og et bilde av om hvem du skal være, farlige og usunne gjengmiljø, narkotika og stadig økende rusbruk. Dette skaper store samfunnsproblem og mange ungdommer trenger hjelp.

Ja, samfunnet vi lever i må endre seg, men realiteten er at i dag står tusenvis av ungdommer i kø for å få den hjelpen de trenger. Hvordan skal dette egentlig gå? For å få hjelp i dag, må du faktisk være suicidal og er du ikke det, er du ikke syk nok til å få hjelp. Tenk hvor mange vi kunne reddet tidligere. Dette er fortvilte og deprimerte ungdommer; et resultat av enten mobbing og utfrysing, et liv uten trygge rammer eller foreldre som tillater det meste og ikke innser alvoret.

Ungdommene som søker psykisk helsehjelp i dag tvinges til å håndtere uutholdelige ventetider før de får nødvendig støtte. Denne situasjonen er ikke bare frustrerende, men også farlig og kan utløse alvorlige konsekvenser for farlig mange ungdommer.

Ventetidene for psykisk helsehjelp kan ikke reduseres til bare tall eller statistikk. Hver eneste ungdom som står i kø representerer også én ungdom med én egen spesifikk bakgrunn, følelser, utfordringer og behov. Å forbedre tilgangen til psykisk helsehjelp handler om å respektere og beskytte disse ungdommene, samtidig som det bidrar til å bygge et bedre samfunn for alle.

Det haster med handling. Vi trenger effektive løsninger som reduserer ventetidene og sikrer at alle de ungdommene som trenger psykisk helsehjelp, får det når de trenger det. Dette er ikke bare et ansvar alene for enkeltpersoner, familie eller myndigheter, det er et ansvar for Helse Norge for å sikre at ungdommer i nød ikke blir oversett eller ignorert i deres kamp for bedring og velvære.

Psykisk helsehjelp må gis prioritet og tildeles tilstrekkelige ressurser for å møte den økende etterspørselen. Å investere i psykisk helse er ikke bare å investere i enkeltindivider, det er en investering i et mer empatisk og sterkt samfunn. Det er på høy tid å adressere dette dilemmaet og ta de nødvendige skrittene for å sikre at psykisk helsehjelp blir tilgjengelig og effektiv for alle som trenger det i Norge.