Stadig flere leser og abonnerer på Sunnmørsposten. Takk til alle som på denne måten bidrar til at det blir laga grundig og vesentlig journalistikk fra vårt område. Mediehuset har 73.400 unike, daglige lesere ifølge ferske tall fra MBL og Kantar Media som ble offentliggjort 16. februar. Det er 1.600 flere lesere enn på samme tid i fjor. Den sterkeste veksten kommer digitalt, hvor økningen i antall lesere er på 3.400 siste året.
I begynnelsen av mars offentliggjør MBL den offisielle opplagsstatistikken. Det eksakte tallet må vi vente med, men vi kan allerede nå fortelle at Sunnmørspostens har opplagsvekst for sjuende år på rad.
Redaksjonell strategi
1. Vi skal være først og best på nyheter fra vårt område. Vi venter ikke med nyhetene til vi kan trykke dem i papiravisa, når leserne kan få dem fortløpende digitalt på smp.no. Lesernes medievaner har endret seg, og det må vi ta konsekvensen av. Papir/e-avisa har like fullt en viktig funksjon med å presentere de viktigste sakene, gi sammenheng, fordypning, underholdning og oversikt.
2. Vi skal prioritere den grundige, undersøkende journalistikken. Det er vesentlig å få fram det som fungerer i samfunnet, for å inspirere og formidle gode løsninger. Enda viktigere er det å avdekke kritikkverdige forhold, flombelyse urett, og verne mennesker mot forsømmelser og overgrep. Det krever grundig, systematisk og undersøkende arbeid og kan ta lang tid.
3. Vi skal legge forholda til rette for en åpen og opplyst samfunnsdebatt. Nytt av året var prosjektet «Unge stemmer», som bidro til at flere ungdommer skrev sine første leserinnlegg. 55 debattinnlegg kom på trykk, med skribenter i alderen 13–28 år fra hele sunnmørsregionen. Dette blir utdypet seinere i denne rapporten.
SAMFUNNSROLLA
Her er noen av sakene som har preget mediebildet og satt dagsorden.
Nedre Strandgate-saka
Året starta med en hendelse i Nedre Strandgate i Ålesund som fikk etterspill. Sjokkerte naboer og forbipasserende ble vitner da politiet la en utagerende mann i bakken på åpen gate i Ålesund sentrum i januar 2023. Ikke lenge etter døde mannen. Mangelfull informasjon fra politiet skapte grobunn for spekulasjoner og rykter.
Ved hjelp av grundig kildearbeid, egne bilder, videoer fra lesere og andre metadata kunne Sunnmørsposten sette sammen historien om mannens siste timer og minutter. Når det oppstår tvil om hvorfor en person mister livet, er det avgjørende å få fram alle fakta.
Spesialenheten for politisaker konkluderte med at maktbruken til politiet var nødvendig, og at de involverte politimennene ikke kunne klandres for at mannen døde. Det som det imidlertid var grunn til å kritisere, var politiets måte å kommunisere på i starten av operasjonen. Politiet tok sjølkritikk, ryddet opp, og var tydelig på at de skulle ta lærdom av feila som ble gjort.
Helseplattformen
Sunnmørsposten har vært tett på utfordringene med Helseplattformen, det nye felles journalsystemet for kommuner, sjukehus og fastleger. Tidlig på året oppretta Statens helsetilsyn tilsynssak, som ennå ikke er avsluttet. Det er stor usikkerhet rundt gigantprosjektet, og det er viktig for avisa å belyse dette, også fra nye vinkler i tiden som kommer.
Hemmelig avtale
I løpet av året er det blitt mange artikulert om selskapet R8Me. En ansatt i Møre og Romsdal fylkeskommune solgte i 2022 sin andel i selskapet R8Me, som hun hadde opprettet selv, til fylkeskommunen for fem millioner kroner. Dette ble avdekket våren 2022 og ble starten på en sak vi har fulgt tett fram til januar 2024. På vegen har vi avdekket en hemmelig avtale om millionlønn, omstridt lån, manglende dokumentasjon og et fylkeskommunalt selskap som ble drevet uten politisk kontroll. Som en konsekvens av denne saka vedtok fylkestinget i desember 2023 et helt nytt etisk regelverk som gjelder både ansatte og politikere i fylkeskommunen.
Fylkestopper skulle drive business i bærekraft – endte med gransking og sjokkerte politikere
Visste ingenting om sjokkavtale – varsler eiermøte og opprydding
Fiskeriprosjektet
Fiskeri er et underdekket felt i norsk presse, og det er samtidig en avgjørende næring for landet og for vår region. Sunnmørsposten, iTromsø og fiskeriavisa Kyst og Fjord har etablert et samarbeid for å komme tettere på næringen. Ved hjelp av store datamengder, kunstig intelligens og tradisjonell journalistisk metode undersøker vi bransjen. I 2023 har tema vært skader på havbunnen som følge av bunntråling, vekst i CO₂-utslipp fra fiskerinæringa og fiskejuks. Vi rapporterte fra razziaen på fiskebruket Karlsøybruket, hvor fiskerihøvdingen Anders Pedersen ble varetektsfengslet i Ålesund siktet for ulovlig aktivitet. Han gikk knallhardt ut mot konkurrenten etter razziaen.
Tjente millioner på tråling i sårbart område: – Har helt sikkert vært med å sette spor
Fiskebåter i utslippsklemme
Bekrefter til Fiskeribladet: – Jeg var arrestert et døgn
Kommune- og fylkestingsvalget
Vi la vekt på brei dekning i forkant av valget i september, og kunne for første gang tilby valgomat-tjeneste med lokale spørsmål. Den ble utviklet i samarbeid med den politiske nettavisa Altinget. Vi gikk også i partnerskap med Aftenposten, og fikk bruke deres grafikkløsning for å visualisere valgresultatene. Valgnatta gjennomførte vi den mest omfattende TV-satsinga i Sunnmørspostens historie. Vi sendte direkte fra valgvaken på Dampsentralen i Pir-bygget fra klokka 20.00 til langt over midnatt. TV-sendinga inneholdt innslag fra ulike steder på Nordvestlandet, mange intervjuer, samt kommentarer og analyser etter hvert som valgresultata ble klare. Valgdagen satte vi ny rekord på smp.no med over en million sidevisninger i løpet av ett døgn, en rekord som ble slått dagen etter. Vi er glade for at vi klarer å skape engasjement rundt lokalvalget.
Renseanlegget på Kvasneset i Sula
Mange innbyggere har etterlyst informasjon om det nye felles renseanlegget som skal komme på Kongshaugstranda i Sula. Anlegget skal erstatte to av dagens anlegg i Sula og fire av anlegga i Ålesund. Vi har forsøkt å finne svar på alle spørsmål, belyse problemer fra forskjellige vinkler, og la ulike stemmer bli hørt.
Reinserekninga
Tar vi godt nok vare på kulturarven?
I reportasjen «Dei freda husa» blir vi bedre kjent med de ti bygningene i jugendbyen som er freda, og som skal stå som evige minne om gjenreisinga av byen.
Restaureringa av gamle Løvenvold Theater ble behørig dekket, både planleggingen og det ferdige resultatet.
Har restaurert på rekordtid
Solgte ut alt – slik vil Løvenvold Theater følge opp suksessen
Sport
En serie artikler på sporten satte søkelys på et alvorlig problem: Idrettslag meldte om at stadig flere hadde fått problemer med å betale for barn og ungdom. Noen unge sa det slik: «Jeg må slutte å spille fotball. Vi har ikke råd til å kjøpe fotballsko. Ikke si det til noen». For avisa er det viktig å belyse problemene, slik at man kan finne løsninger for de som sliter.
Stadig flere sliter med å betale for seg: Idrettslag har opplevd ei 50 prosent økning
Betaler for å se barna spille kamper. Nå har breddeklubb tatt grep.
Storsatsning i 4. divisjon: Vi sendte to kamper live + studio i serieavslutninga.
Sunnmørsposten med storsatsing i 4. divisjon: Studiosending og direktesendte kamper
Reportasjetur til Kitzbühel og Schladming for å følge Sebastian Foss Solevåg, resulterte i en rekke nyhetssaker, som disse:
VM-vinnerens kjæreste: – Følte vi var lykketroll på tur
Verdensmesterens fall
I 2023 spilte vi inn 14 episoder av podkasten Sunnmørsball. Tanken bak podkasten, er at vi skal gå litt dypere inn i forskjellige tema rundt fotballen på Sunnmøre.
Syvers historie
Syver var bare seks år gammel da han gradvis fikk dårligere syn, og til slutt ble blind. Det var tungt. Enda tyngre var det å få vite at synstapet var første steg på vegen mot en enda mer alvorlig diagnose «Juventil Nevronal Ceroid Lipofuscinose JNCL», som blir kalt barnedemens. I en reportasje i Sunnmørsposten forteller 12 år gamle Syver og foreldrene hans om kampen for framtida, og håpet om at forskning skal gi svar.
Syver har gitt sjukdommen et ansikt, og sammen med familien har han bidratt til at det er samlet inn store summer til forskning på barnedemens. Syver Blindheim ble den klare vinneren av Sunnmørspostens hederspris.
Sunnmørsposten som debattarena
Det er et mål å ha et mangfold av stemmer på debattsidene, slik at ulike syn kan komme fram. 930 debattinnlegg hadde til sammen 2.4 millioner sidevisninger, som er en økning på 115 prosent fra året før. Gjennomsnittsalder var 54,2 år. Kvinneandelen på bidragsyterne var 35,8 prosent (økning på på 1,5 prosent fra 2022).
•Eviggrønne tema på våre debattsider er samferdsel med 83 innlegg. 26 av disse dreide seg om Møreaksen.
•I vårhalvåret sto skattepolitikk høgt på agendaen, og spesielt debattene omkring formuesskatt og grunnrenteskatten på oppdrett (totalt 23 innlegg).
•I oppkjøringa til kommune- og fylkestingsvalget 2023 var det fart i språkdebatten i Ålesund kommune (21 innlegg), og ellers mye om eldreomsorg (29 innlegg) og skole/utdanning (39 innlegg).
•Spesielt på høstparten etter valget var det Israel/Palestina (25 innlegg), bompenger (17 innlegg) og Helseplattformen (14 innlegg) som prega ordskiftet. Det gikk også en frisk kulturdebatt (14 innlegg). •Lokalvalget gjorde at vi fikk ekstra mange debattinnlegg fra politikere i 2023. I ei klasse for seg er Frp med 59 publiserte innlegg. Medaljeplassene går til SV med 35 innlegg og AP med 32 innlegg.
Unge stemmer
Skrivekonkurransen Unge stemmer gikk fra oktober til desember. Vi oppfordret de mellom 13–30 til å sende oss debattinnlegg om noe de var opptatt av. Vi stilte samme krav til konkurransebidraga som til alle ordinære debattinnlegg som kommer til oss. Men forskjellen var at de ferske stemmene som ble publiserte gjennom Unge stemmer, ble premierte med 1000 kroner.
•55 debattinnlegg kom på trykk, med skribenter i alderen 13–28 år fra hele sunnmørsregionen. Snittalder for de publiserte debattantene er 16,7 år. Unge stemmer-bidraga hadde til sammen 118.573 sidevisninger i konkurranseperioden. Det mest leste bidraget hadde ålene 13.463 sidevisninger.
Tematikken for innlegga har vært svært varierte, fra utdanning og psykisk helse til internasjonal politikk. Mange tok også opp lokale tema som mangelfulle idrettsfasiliteter, distriktsfiendtlig kjøreopplæring, manglende skoleskyss, og så videre. Prosjektet ble ledet av vår debattjournalist Inger Johanne Ruset, som besøkte flere skoler og organisasjoner og ga råd om hvordan skrive debattinnlegg.
Tale Rørvik Lejon (20) fra Volda gikk helt til topps i skrivekonkurransen «Unge stemmer». Bidraget handler om mangelfull oppfølging av barn som har vært i kontakt med rettssystemet.
– Vil ikkje at fleire barn skal ende opp med liknande historier som mi
TV/video/streaming
I 2023 har vi økt satsinga på journalistikk med lyd- og levende bilde.
En ny TV-side er lansert, hvor brukerne kan finne både nyhetsvideoer og perler fra arkivet. I løpet av 2023 dekket vi flere nyhetshendelser med video og direktesendinger enn noen gang tidligere. VI har også brukt dronevideo og foto mer aktivt.
Med TV-serien «Kom da, så går vi», får vi vist fram mange turmål i den fantastiske naturen som vi omgir oss med. Turen til Ljøbrekka er et eksempel på det.
På nyopprusta turveg med historisk sus – og med ei utsikt som gjer ein tjukk i halsen
Sunnmørspostens gave til Ålesunds 175-årsjubileum var videoserien: Byhistorier på 175 sekunder med byforteller Harald Grytten.
Her kan du også se:
Direktesending fra Ålesund maraton - les alle artiklene her.
Direktesendinga fra Slinningsbålet - les alle artiklene her.
Direktesending fra Borgundfjordfisket - les alle artiklene her.
Direktesendinga fra valget - les alle artiklene her.
Serie om ung seksualitet:
– For ett år siden giftet vi oss
Norway Cup
Vi sendte ca. 120 kamper fra Norway Cup, i samarbeid med Polaris Medias streamsenter. Les alle artiklene og se sendingene her.
Papiravisa og den digitale kopien; E-avisa
Mange er glad i papiravisa, og den er en viktig kilde til aktuelle saker, servicestoff og underholdning. Den skal være oversiktlig og tydelig prioritert, og har også en viktig funksjon som «kosen til kaffen». Deadline for papiravisa har i 2023 vært klokka 16.00 på hverdager, og klokka 19.00 på søndager. Det betyr at ferske nyheter ikke kommer med i papirutgaven, men blir først presentert på nett.
Noen lesere opplever at papir/e-avisa er blitt mindre aktuell siste året, etter at deadline ble flytta. Det er rett observert at nyhetene går ut digitalt først. Samtidig har papir/e-avisa noen styrker som gjør at den dekker andre behov. Den er et redigert produkt med en begynnelse og en slutt, der du får presentert de viktigste sakene på en oversiktlig måte. Når nyheter blir publisert fortløpende på smp.no, kan det hende at leserne går glipp av gode saker hvis de ikke er innom nettavisa ofte nok. Slik er det ikke med papir/e-avisa, der man lettere kan bla seg fram og tilbake til de sakene man vil lese. Som abonnent har du uansett tilgang til både e-avis og alle pluss-sakene på nettavisa. Vi jobber med å videreutvikle de ulike medieproduktene våre, og det kommer til å skje mye i løpet av 2024.
Sunnmørspostens produksjonsavdeling har tre ansatte og en innleid vikar – som alle har kompetanse på grafisk arbeid, design og presentasjon.
Avdelingen produserer Sunnmørspostens papiravis samt deler av følgende aviser: Vestlandsnytt, Vikebladet Vestposten, Møre-Nytt, Nyss, Fjordingen, Fjordenes Tidende, Fjordabladet og Dølen.
Avdelingen arbeider også med design og produksjon av digitale presentasjoner – hovedsakelig for Sunnmørsposten.
Digital utvikling
I 2023 har SmpLab fokusert på å få på plass flere gode tjenester ut mot publikum og internt for journalistene. Vi har jobbet fram store dataprosjekter, gravende journalistikk og tatt et dypdykk i temaet kunstig intelligens.
Vi fikk på plass en side på smp.no der publikum kan sende inn video til redaksjonen, samt en tjeneste som tar imot helt anonyme tips der innsenderen trygt kan kommunisere med journalister uten å avsløre sin egen identitet. Vi ser at begge tjenestene er populære blant leserne og har ført til flere saker. Vi har også bidratt til å få på plass systemer som gir journalistene svært god tilgang til offentlige data om bl.a. boligtransaksjoner.
Kunstig intelligens (KI) har vært et viktig felt å følge med på. Sunnmørsposten bidrar inn i flere utviklingsprosjekter både i eget mediehus og i andre mediehus i Polaris der vi anvender KI for å analysere store mengder data. Vi utvikler et prosjekt som handler om fiskeribransjen der vi undersøker enorme mengder data sammen med iTromsø og OsloMet. Her bruker vi bl.a. kunstig intelligens for å undersøke dataene. Vi har vedtatt retningslinjer for bruk av KI i Sunnmørsposten og eksperimenterer med flere verktøy og metoder som kan hjelpe journalistene med å raskere fullføre tidkrevende oppgaver, blant annet transkribering av intervjuer. KI er en viktig del av vår hverdag også inn i 2024.
I april presenterte vi fiskeriprosjektet på journalistkonferansen SKUP i Tønsberg, og i september deltok digital utviklingssjef Liv-Jorunn Håker på Global Investigative Journalism Conference i Göteborg. Der presenterte vi flere prosjekter med bakgrunn i datajournalistikk og kunstig intelligens, begge deler sammen med kollegaer fra avisa iTromsø og OsloMet.
Priser Sunnmørsposten har delt ut
Sunnmørsposten deler hvert år ut idrettspris, kulturpris og hederspris til personer fra vårt dekningsområde som har utmerket seg positivt, og som kan tjene som forbilder for andre.
Idrettsprisen gikk til roerne Jenny Marie Rørvik (27) og Thea Helseth (27). Duoen fra Aalesunds Roklub ror en dobbeltsculler, og kvalifiserte seg i høst til OL i Paris 2024.
Kulturprisen gikk til Runar Gudnason – rapper og frontfigur i gruppa Sidebrok, men også forfatter, gjendikter og filmskaper.
Årets hederspris, stemt fram av avisas lesere, gikk til Syver Blindheim (12) fra Valderøya, som har bidratt til å styrke forskningen på barnedemens.
Priser Sunnmørsposten har mottatt i 2023
Nyhetsprisen 2022 i regi av Møre og Romsdal Journalistlag:
«Dødsulykkene» – Karl Petter Løvoll, Liv-Jorunn Håker, Dag-Arne Alnes, Jan Erik Finsæther, Staale Wattø og Linda Nygard-Sture, Sunnmørsposten
Sunnmørsposten fikk dessuten hederlig omtale for to featuresaker:
«Hvor ble det av Rolf André?» av Line Helgesen, Staale Wattø og Linda Nygard-Sture.
«Raset i Molaupsfjella» av Anne-Mari Tomasgard, Linda Bakken, Liv-Jorunn Håker og Linda Nygard-Sture.
I tillegg fikk Gry Støre hederlig omtale for fotoet «Stor kunst». Les artikkelen her.
Polarisprisene er priser internt for mediehusa som er del av Polaris Media i Norge og Sverige. I 2023 ble det delt ut priser for både 2021 og 2022 (på grunn av utsettelse under koronapandemien)
Det ble hederlig omtale i kategorien «Reportasjeprisen 2021». Dette fikk Sunniva Bøthun, Staale Wattø og Linda Nygard-Sture i Sunnmørsposten for «Livet er satt på vent» om Emma Elise Nilsen Reiakvam.
Også i kategorien «Engasjementsprisen 2021» fikk Sunnmørsposten hederlig omtale for «Den store innflytningsfesten». Her inviterte mediehuset leserne til en innflyttingsfest og show, som i sin helhet ble sendt på SMP.no.
I «Nyhetsprisen Stor avis 2022» fikk Sunnmørsposten hederlig omtale for «Dødsulykkene» med Karl Petter Løvoll, Liv-Jorunn Håker og Dag-Arne Alnes, Jan Erik Finsæther, Staale Wattø og Linda Nygard-Sture.
– Solid innsynsjobbing, brukervennlig og forståelig grafikk – og ikke minst gode reportasjer – avdekker viktige forhold rundt de mest alvorlige hendelsene på veiene på Møre de siste 15 år, skriver juryen.
Etikk
Sunnmørsposten ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) i en sak i 2023, men ble ikke felt. Det gjaldt omtale av en rettssak, og PFU konkluderte med at Sunnmørsposten ikke hadde brutt god presseskikk.
Etikk er ofte tema på formiddagsmøter i redaksjonen, der ulike punkt i Vær varsom-plakaten blir gjennomgått.
I vår journalistikk skal vi gjenspeile hele samfunnet. Vi har fortsatt mye å jobbe med for å få fram et større mangfold, både når det gjelder alder, kjønn, kulturell bakgrunn, funksjonsdyktighet og så videre.
Journalistfaglig utvikling
Sunnmørsposten har i mange år jobbet med kompetanseutvikling ved å sende folk på kurs og konferanser, samt drive kursing internt. I samarbeid med Institutt for Journalistikk ble det i 2022 utviklet et kompetanseprogram med vekt på undersøkende metode og datajournalistikk. Programmet ble gjennomført som en omfattende kursrekke i Ålesund i 2022 og våren 2023. Til sammen deltok 70 redaksjonelle medarbeidere fra 12 mediehus i Sunnmørsposten konsern. I tillegg til Sunnmørsposten består konsernet av lokalavisene Dølen, Fjordabladet, Fjordenes Tidende, Fjordingen, Fjuken, Møre-Nytt, Nyss, Nytt i Uka, Vestlandsnytt, Vikebladet Vestposten og Vigga.
Sunnmørsposten har også hatt besøk av «Senter for Undersøkende Journalistikk» i Bergen som har gitt verdifull opplæring i å arbeide systematisk med undersøkende prosjekt.
I tillegg til de store, tidkrevende prosjekta har opplæringa vært viktig med tanke på å verdiøke de hverdagslige sakene. Med økt kunnskap om hvor man kan be om innsyn og hvordan man går fram, er det lettere å bruke nye metoder også i det daglige. Et konkret eksempel er sakene om trygghetsalarm, hvor journalisten har fått fram mer informasjon ved å be om e-post-korrespondanse, innsyn i møtereferat og lignende.
Feil på alarm kan ha kosta mor livet: – Det må aldri skje igjen
Spørsmål til Polaris-redaksjonene fra Polarisstiftelsen til årsrapporten 2023:
Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør? Nevn kort tre punkter.
* Redaktørplakaten definerer på en god måte redaktørens oppgaver og plikter. En redaktør skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten. Gjennom sin redaktørgjerning skal redaktøren arbeide for frie mediers demokratiske rolle og det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.
* Redaktøren har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold, og skal fremme fri informasjonsformidling, og en åpen, redelig og sannhetssøkende journalistikk. Som redaktør har jeg ansvar for hele den redaksjonelle virksomheten, og ledelsen av de redaksjonelle medarbeiderne.
* Overfor publikum er redaktøren både lyttepost og hoggestabbe. Selve grunnprinsippet i Medieansvarslova er at en noen skal kunne stilles til ansvar for alt som blir publisert. Det er avgjørende for pressefriheten. Stor frihet, medfører stort ansvar. Å være redaktør er en livsstil 24/7, som omfatter en lang rekke ulike oppgaver.
De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt fram for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?
Nei, det er ikke fritt fram. Ved å bli journalist og redaktør har man akseptert noen begrensninger. I Vær varsom-plakatens punkt 2.2. står følgende:
«Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.»
Hvis journalisten ytrer sterke meninger i en kontroversiell sak på sosiale medier, eller går i demonstrasjonstog, så kan ikke samme journalist dekke temaet journalistisk. Årsaken er at det kan oppstå tvil om journalistens evne til å være upartisk og uavhengig i sin dekning, og dermed svekke mediets troverdighet.
Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?
De grunnleggende etiske prinsippene om kildekritikk, faktakontroll og åpenhet gjelder uansett hvordan stoffet blir til. God opplæring er viktig for å kunne sikre oss mot alle former for misbruk av teknologi.
Her er Sunnmørspostens retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI)
Tillit, åpenhet og troverdighet er avgjørende for Sunnmørsposten virke. Kunstig intelligens må aldri benyttes på en måte som kan undergrave tilliten til journalistikken, eller komme i strid med våre etiske retningslinjer.
Å være nyskapende, er også en kjerneverdi i Sunnmørsposten. Det betyr at vi skal være nysgjerrige på, og eksperimentere med bruk av ny teknologi. Målet er å øke kvaliteten på journalistikken, samt utvikle nye metoder og tjenester til beste for våre lesere, lyttere og seere.
Kontroll og ansvar:
Sunnmørspostens ansvarlige redaktør har fullt personlig, juridisk og etisk ansvar for alt som publiseres av Sunnmørsposten. Dette gjelder også innhold skapt av eller ved hjelp av kunstig intelligens.
Vær varsom-plakaten (VVP) og Sunnmørspostens etiske retningslinjer gjelder også for innhold generert av kunstig intelligens. En redaksjonell medarbeider skal derfor alltid gjennomgå og kvalitetssikre innhold skapt av eller med bistand av generative KI-modeller.
Merking:
Der kunstig intelligens brukes til å generere innhold, skal dette merkes tydelig.
Sunnmørsposten skal generelt være åpne mot publikum om eventuell bruk av KI i arbeidsprosessen, og opp mot kilder, der det er relevant. Dersom KI kun er brukt som hjelpemiddel til å hente inn informasjon, eller oversette språk, er det ikke nødvendig å opplyse om det.
Foto:
Sunnmørsposten skal verne om det journalistiske fotografiets troverdighet, jf. VVP 4.11. Derfor er det ikke tillatt med fotorealistiske bilder. (Unntaket er om et slikt bilde er en nyhetssak i seg selv.) Leserne skal aldri være i tvil om hva som er ekte og hva som er generert.
KI skal ikke brukes til å redigere, forbedre eller endre bilder på en måte som skiller seg fra ordinær bilderedigering.
Den stadig økende mengden fotorealistisk KI-generert innhold, stiller ekstra høge krav til å kontrollere og verifisere bilder som kommer inn til redaksjonen.
Illustrasjoner:
Illustrasjoner, grafikk og modeller laget av KI skal godkjennes av redaktør før publisering. Slik bruk skal merkes tydelig.
Sunnmørsposten skal kun publisere KI-genererte illustrasjoner fra modeller som er trent på lisensiert innhold, materiale uten opphavsrett og/eller som ellers kan brukes fritt.
Sensitiv informasjon og upublisert materiale
Kildevernet er et grunnleggende prinsipp og en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave. Derfor stilles det strenge krav til deling av informasjon med KI-modeller. KI skal ikke benyttes på noen måte som kan komme i konflikt med kildevernet.
Når vi mater informasjon inn i store KI-modeller, har vi ikke lenger kontroll på informasjonen. Derfor skal som hovedregel kun publisert og/eller offentlig tilgjengelig materiale mates inn i slike modeller. Eventuelle unntak skal avklares med redaktør.
Opptak av intervjuer kan transkriberes ved hjelp av KI-modeller, men eventuell bruk av KI-transkribering ved intervjuer av sensitiv karakter skal kun utføres i sikrede lagringsmiljøer, eksempelvis lokalt på egen maskin.
KI kan benyttes til å generere kode, men samme krav til sensitivt og upublisert materiale gjelder også ved input her. Plugins eller andre KI-løsninger som kobler seg opp mot informasjonsmiljøer skal ikke benyttes med mindre leverandør er sikkerhetsklarert, og man har en direkte avtale på plass.
Teknologien er i rask endring, og våre retningslinjer vil derfor vurderes og oppdateres fortløpende
Derfor har norske aviser lykkes med omstilling